torsdag 17. november 2011

Andaman Island Paradise

På Havelock Island består livet av dykking, spising, lesing og soving.
Alarmklokken ringer 06.30, frokosten bestilles mens man gjør klart dykkerutstyret for dagens tur til vektløsheten. Klokken 07.30 tøffer båten ut fra stranden på vei mot korallrevene.
Lykke!







På ettermiddagen rister man vann ut av ørene, spiser en tunfisksalat og prøver å samle energi til å labbe ned de 5 meterene ned til strandkanten.




Man forsøker å lese i Lonely Planet om videre reiseplaner, men beslutter dag etter dag å bli i paradis litt lenger. Og sovner. Og blir solbrent.












Når solen går ned, og månen titter opp fra havet klokken 5 på ettermiddagen møtes folk på Full Moon Cafe for å fylle på sideflesket med deilig curry, spille spill og drikke vin kjøpt fra øyast eneste alkoholutsalg (som forøvrig ser ut som et Ila langsfengsel).




Øyas største fare er kokosnøttene som faller ned i tide og utide, og dersom man unngår drapsforsøket fra palmetrærne finner hosteleigeren frem slegga si og slakter nøtta - putter sugerør ned i den og deler den ut til tørste gjester.









På kveldene slukkes lyset rundt 22.00, og folk lader opp til neste dag med dykking og latskap. Men når sjefens sønn fyller 9 år er det andre boller - og vi ble invitert med på feiringen.
Sjokoladekake ble delt ut til alle gjestene, før de tøffeste gutta viser gledelig frem ymse dansetrinn. Den aller tøffeste drikker bensin og spruter flammert til hele øya lukter av blyfri femognitti. I ny dress viser 9 åringen Ditto stolt frem sine Michael Jackson imitering til stor applaus. Bursdagsmiddag ble servert klokken 00.00, og inderene fikk seg en god latter da 6 skandinavere med søtten i promille skulle spise curry med bare hendene.
Hvor er vansish, stol på rosa, når man trenger den?




Etter 12 dager med uendelig latskap på Havelock Island var tiden inne for å fortsette reisen og de siste dagene på Andaman Islands ble brukt på mopedtur i Port Blair, øygruppas "hovedstad".






"Give your brain some rest by switching off the movements of your mind"

AK

torsdag 3. november 2011

Tibet - Himalaya - Nepal

"When ignorance is our master, there is no possibility of real peace"
Dalai Lama.


Det er ikke lett å sette ord den komplekse situasjonen som Tibet og dets folk befinner seg i. Enda vanskeligere er det å forstå urettferdigheten som preger verdens fredeligste folks hverdag.

Tibet var ubeskrivelig vakkert, og kan gi selv den verste ADHD pasienten ro i sjel.








48 timer på "himmelekspressen" fra Chengdu tok oss til verdens tak, og Lhasa som er hovedstaden i Tibet. Lhasa vrimler av pilgrimmere, munker - og lukten av røkelse trenger seg inn i hvert et hjørne. Fredelig og religiøst, samtidig moderne og travelt. I 5 dager fkk vi oppleve den fargerike byen på nært hold, hvor vår guide Lonem tok oss med til templer, tehus og marked.

Potala Palace, Lhasa




Tibetan Art Crafts


Munk & Yak Butter Tea

Friendship Highway kobler Tibet med Nepal, og i en land cruiser kjørte vi nedover gjennom Himalaya i 7 dager. Himmelen ble blåere, luften tynn og kald, maten dårligere og hostellene likeså. Menneskene ble fattigere, mens naturen tok pusten fra oss alle. Lonem, guiden vår, fortalte om hvordan han som 8 åring rømte fra Tibet til India på kalde vinternetter gjennom disse områdene.




Yamdrok Lake


Kharola Glacier 5569 m.a.sl (Lonnekes photo)




Tibetan Prayer Flags




Children in Gyantse



5000 KM from Shanghai on Friendship Hwy


Highest Toilet in the World








Da Mt. Everest viste seg for første gang steg pulsen på oss alle - både på grunn av den ekstremt tynne luften og det magiske synet av det 8848 meter høye fjellet. På grusvei nådde vi Mt. Everest Base Camp på 5200 moh, og tilbragte en iskald natt i verdens høyeste kloster. Ingen av oss klarte å sove, men å løfte på gardinene om morgenen for å se ut på den majestetiske fjelltoppen er verdt tapt søvn.

- Mt. Everest / Qomolangma -

















Happy & Cold at Rongbuk Monastery, Everst Base Camp







Himalaya Mountain Range



Breakdown

Kina legger strenge bånd på Tibet og dets folk. Den vakre buddistiske kulturen holder på å vaskes ut, og de fleste av landets ledere har rømt landet for mange år siden - og lever i eksil i India. Gatene patruljeres av kinesisk politi, og nevner man navnet til den nåværende Dalai Lama raker det direkte i fengsel. Tibet kjemper for frihet, men avstår fra all vold og fysiske løsninger - og har fortsatt troen på en fredelig enighet mellom de politiske myndighetene. Ved landegrensene konfiskerer kinesiske vakter alt av bøker som omhandler Tibet, og bilder av den 14ende Dalai Lama blir brent. Situasjonen blir hysjet ned, og kinesiske myndigheter kontrollerer all informasjon om det vakre fredelige landet. Kina er en stor stygg ulv, som ser store økonomiske ressurser i Tibet, og gjør alt for å vanne ut den autentiske kulturen.

Heldigvis er jeg ikke i Kina lenger - og kan skrive fritt på blogspot:
FREE TIBET!

Lonneke, Jochem and Andrew: thank you for an amazing trip with so many laughs, cold nights, Tsonkapa and yak jokes. Our group could not have been better.


With Lonem & Cho Ping at the Nepalese border

"This is my simple religion. There is no need for temples; no need for complicated philosophy. Our own brain, our own heart is our temple; the philosophy is kindness"
Dalai Lama



- AK -