Jeg har nettopp vaert en liten kveldsrunde i nabolaget mitt Bayangol District. Denne dagen har kanskje vaert den merkeligste i mitt liv...
Jeg har hatt min "introduction day" og har blitt vist rundt i downtown med verdens hyggeligste jente. Hun kunne fortelle om mongolske drikkevaner, om gatebarna som bor i byens kloakksystem under bakken naar kulda setter inn om vinteren, om ektemannen som bodde i telt utenfor byen og at hennes stoerste droem var aa kunne flytte sammen med mannen i en leilighet. Noe hun hadde allerede konkludert med at var bare en droem: leiligheter er bare for de rike.
70 % av landets innbyggere bor i "gear camps", som er tradisjonelle telt. Ulan Bator er en by med 1 million innbyggere, opp mot 80 % bor i telt.

Min familie er saa heldige at de har leilighet, og jeg har faatt et flott eget rom. De snakker lite engelsk, men har gitt meg egen noekkel og frihet til aa styre dagene mine selv. Bydelen er like utenfor downtown, og ca 20 minutter med buss. Min naermeste nabo er et telt. I blokkbyggene i bakgrunnen av bildet bor jeg. Jeg har enda til gode aa se en annen vestlig i bydelen, men mongolere er sjenerte og hyggelige, og det er ingen som bryr seg om at jeg er annerledes.

Alle biler er taxi. Det er bare aa vifte med armen, saa stopper den som foeler for det. 3 kr kilometeren. Med spoersmaalet til min supervisor: "is it safe?" fikk jeg svaret: "yes". Saa da faar man bare slenge ut armen og haape paa det beste.
Det er kaldt her, og jeg er glad dunjakken er pakket med. I loepet av uka skal temperaturen krype ned mot minusgrader.
I morgen begynner jeg paa sykehuset, jeg kan velge mellom barn/kvinneklinikk og kirurgi foerste uken. Jeg faar ta valget over morgennudlene i morgen tidlig. Paa ettermiddagen i morgen skal vi ha "medical outsearch" paa et mottakssenter for gatebarn. Det vil si aa undersoeke dem for saar og infeksjoner, lus, tannhygiene, syn og ernaeringstilstand. De som oppfoerer seg best blir valgt ut av det lokale politi til aa komme paa barnehjem. En syk verden.
Saikhan Untaarai - god natt
Jeg har hatt min "introduction day" og har blitt vist rundt i downtown med verdens hyggeligste jente. Hun kunne fortelle om mongolske drikkevaner, om gatebarna som bor i byens kloakksystem under bakken naar kulda setter inn om vinteren, om ektemannen som bodde i telt utenfor byen og at hennes stoerste droem var aa kunne flytte sammen med mannen i en leilighet. Noe hun hadde allerede konkludert med at var bare en droem: leiligheter er bare for de rike.
70 % av landets innbyggere bor i "gear camps", som er tradisjonelle telt. Ulan Bator er en by med 1 million innbyggere, opp mot 80 % bor i telt.
Min familie er saa heldige at de har leilighet, og jeg har faatt et flott eget rom. De snakker lite engelsk, men har gitt meg egen noekkel og frihet til aa styre dagene mine selv. Bydelen er like utenfor downtown, og ca 20 minutter med buss. Min naermeste nabo er et telt. I blokkbyggene i bakgrunnen av bildet bor jeg. Jeg har enda til gode aa se en annen vestlig i bydelen, men mongolere er sjenerte og hyggelige, og det er ingen som bryr seg om at jeg er annerledes.

Alle biler er taxi. Det er bare aa vifte med armen, saa stopper den som foeler for det. 3 kr kilometeren. Med spoersmaalet til min supervisor: "is it safe?" fikk jeg svaret: "yes". Saa da faar man bare slenge ut armen og haape paa det beste.
Det er kaldt her, og jeg er glad dunjakken er pakket med. I loepet av uka skal temperaturen krype ned mot minusgrader.
I morgen begynner jeg paa sykehuset, jeg kan velge mellom barn/kvinneklinikk og kirurgi foerste uken. Jeg faar ta valget over morgennudlene i morgen tidlig. Paa ettermiddagen i morgen skal vi ha "medical outsearch" paa et mottakssenter for gatebarn. Det vil si aa undersoeke dem for saar og infeksjoner, lus, tannhygiene, syn og ernaeringstilstand. De som oppfoerer seg best blir valgt ut av det lokale politi til aa komme paa barnehjem. En syk verden.
Saikhan Untaarai - god natt
4 kommentarer:
Veldig spennande kjære! veldig kjekke updates:) lykke te vidare og nyt tio!
goe klemma fra linn solveig
For et eventyr! Gleder meg til å følge med videre!:)
I dag begynner du på sykehuset! Spennende :) Utrolig masse flotte bilder og for et eventyr du er ute på!!! Gleder meg til å se mer.
Stor klem Lisa :)
Liker bloggen din! Du lever jammen et spennende liv. Gleder meg til å høre fortsettelsen på Asiaeventyret! :D
Legg inn en kommentar