Den Transsibirske Galskap

Med 24 timer i Moskva rekker man å finne ut at metrosystemet ikke innbyr til samarbeid, 5 felts veier skal ikke krysses med løping, den røde plassen er vakker og at russere er overraskende normale. Sushi smaker nydelig også her, og at det krylliske alfabetet bør pugges før neste besøk til Russland.

Viggo var ubeskrivelig glad for å møte 4 herlige klassevenninner i Moskva, og det er nødt til å være sjebnen som hjalp til når vi alle bestemte oss for å ta tog nr 4 ut i Sibir på eksakt samme dato. (Hurra!).

Klokken 20.30 ankom 5 svette jenter med alt for store ryggsekker Jaroslavskij train station. 1 time til å handle inn siste proviant før toget forlater Moskva.

Denne hyggelige herremannen møter oss i døren inn til vogn nr 14, og han kan virkelig ikke skjønne at 3 av oss skal av i Russland, mens to skal av i Mongolia. Han raser rundt, og vi kjenner at nervøsiteten for togturen med denne karen begynner å melde seg.

5 jenter, spredte senger, svenske pensjonister og småsinte kinesiske togoffiserer krever rask tenking. Vi klarer å ordne oss en kupe sammen, og det blir trukket lodd om hvem som får gleden av å tilbringe natten sammen med Gunnvald 86, Turid 63 og Karl 105 (minst!). Vinen åpnes, vodkan åpnes, vi skåler for første kveld på den transsibirske jernbane.

5 smilende jenter møtes til frokost i kupe 3, og vi er lykkelige for å være godt på vei inn i tjukkeste Russland.

Til tross for at pensjonistene fra kjöttbullelandet som er på tur med de rosa bussorna, klarer vi spore opp togets yngre garde. Mer vodka blir drukket, servitørene i resturantvognen er de fulleste av alle, og er nødt til å ha nådd en promille på hundreogåtti i løpet av turen. Vi skåler videre og tøffer inn mot Sibir.

De strenge togkonduktørene mykes opp av skandinavisk sjarm, og etterhvert viser de seg å være svært så behjelpelige med alt vi skulle behøve.

Vi spiller spill, spiser nudler, handler proviant av russere på stasjonene og timene tøffer ubegripelig fort avgårde. Det blir kaldere, og vi passerer mange ulike tidssoner.

Naturen er fantastisk, og landskapet skifter fra skog til stepper, og fra fjell til innsjøer. Liisa, Maija, Elise og våre svenske venner Emil&Emil (ja, de heter faktisk det) forlater toget i Irkutsk og vi er to småtriste jenter igjen på toget. 2 døgn igjen til Mongolia nås. Grensekryssing minner mer om deportering til krig enn enn passkontroll. Vi henger ut vinduene, soldatene marsjerer langs toglinjene i kamuflasjeuniformer, timene går på grensen, og vi krysser endelig piggtrågjerdet inn i Mongolia.

Etter 5 døgn med lite søvn og høy grad av intimitet er det to trøtte jenter som stiger av toget i Ulan Bator klokken 07.30 lokal tid. Vi blir møtt av en vennlig mongol som kjører oss til hvert vårt hostel. Ulan Bator er solfylt, rolig og billig. Vi har spist koreansk deilig mat, og fått fylt opp lagrene etter noe dårlig mat på togturen. Jeg har møtt gutta fra Egersund som kjører motorsykkel fra Kina til Norge, og nå er det tid for soving. I morgen møter jeg familien jeg skal bo hos denne måneden, og jeg har første arbeidsdag på sykehuset. Wish me luck.

Takk til Liisa, Maija, Elise, Live og de andre rare menneskene som gjorde togturen til en opplevelse for livet, et lite stykke eventyr som aldri kommer til å glemmes :)

"An open mind is the best travel companion you can have"