Ulan Bator Happiness

8 dager er gått siden jeg snublet av toget i Ulan Bator, med alt for stor sekk og alt for lite klær. Forvirret, sliten og alene.

Dagene har vært så ekstremt innholdsrike og uka har vært en drøm. Denne ettermiddag tilbringes i sofaen på Cafe Amsterdam, med gratis Wifi og verdens beste sjokolademilkshake.

Jeg bare elsker denne byen.

Man kan trygt si at jeg har fått en myk start på oppholdet i "the land of eternal blue sky". På onsdag kom de fineste folkene fra den transsibirske til byen. I tillegg har 3 herlige karer fra Egersund hengt her som en del av motorsykkeltur fra Beijing til Egersund. Verden er latterlig liten når du sitter spiser dumplings og drikker vodka med tidligere klassekamerater på en mongolsk kjellerresturant.

Kristian & Morten planlegger videre reiserute gjennom Mongolia

(sjekk ut jernhesten.blogspot.com for årets sprøeste og fineste reise)

Kaffekos i solen

Ulv er populært tilbehør til joggebukse

Ble pent bedd om å "go home fuck America" etter et tempelbesøk på onsdag - og da jeg selvsagt ikke klarte å la være å flire kom denne hyggelige dama med en stor brostein for å plante i hodet mitt. Den er grei.

Utenfor Gandan Khiid tempelet

Utenom forsøk på steining var uka utelukkende trivelig. Og for de som begynte å oppfatte meg endelig seriøs, fornuftig og ansvarlig, kan jeg herved avkrefte den mistanken. Jeg er fortsatt syttenogethalvt. For når kvelden starter med en flaske Chinggis Khan vodka, shotglass og livsglade backpackere kan det bare gå en vei.

"A journey is best measured in friends, rather than miles" Tim Cahill

-AK-